Lys.

Han v�knet br�tt. Rommet var m�rkt. Bare det svake lyset fra noen
osende fakler utenfor skilte noen skygger fra resten av m�rket.
Gluggen p� veggen var et bl�tt hull i alt det svarte, og langt over s�
man en og annen stjerne. Mannen gjettet at det begynte � n�rme seg
morgengry fordi hullet i veggen s� bl�tt ut, og ikke svart. Han kastet
teppet av seg, reiste seg, og gikk sm�hutrende etter det varme leiet
over mot gluggen. Det jevne �ndedrettet til kona roet ham ned. Men
likevel var han ikke helt rolig. Noe hadde vekket ham. En lyd, en
f�lelse, eller en dr�m. Han tenkte p� det som hadde skjedd de siste
dagene. Folk str�mmet til byen. Aldri hadde det vesle stedet sett s�
mye folk. Bare p� grunn av noe byr�krati som en eller annen h�yt oppe
hadde satt i gang. "Alle skulle innskrives". Han hadde selv sett
oppslagene. Heldigvis slapp han selv � reise noe sted. Familien hans
hadde alltid holdt til i byen. I Davids by. Han var litt stolt av det.
Det var bra for forretningene ogs�. Vertshusene var stappfulle. I
etasjen under hadde han de siste dagene selv m�ttet ordne nye steder
folk kunne sove, og megle mellom gretne familier for � kunne f�
presset inn flere p� de sm� rommene. Men s� var det alt som det f�rte
med seg, da. Disse forhatte romerne. "Ro og orden!" Stadig flere
soldater. Soldater som ogs� m�tte ha plass, og som gjerne tok et rom
alene. Ikke betalte de for det heller. Soldater som presset folk
utover smertegrensene. Det hadde allerede v�rt oppl�p til slagsm�l
andre steder, og det ble sl�tt hardt ned p�. I g�r var noen blitt
drept. "Paxa Romana." Mannen fnyste. Kona snudde p� seg, men sov
videre. En lyd utenfra fikk ham til � se oppover. En lyd, som av, av
kraftige, vingeslag?.

De kom til det andre vertshuset. Gatene begynte � t�mmes. Det livlige
snakket fra mennesker og boder var allerede borte. Langs veien inn mot
byen hadde det v�rt kremmere og tiggere som hele tiden ropte ut mot
alle menneskene som str�mmet inn mot byen. De hadde v�rt sent ute. N�
var alt ganske stille, unntatt suset fra glugger og vinduer idet de
passerte overfyllte hus og herberger. Han banket p�. Hun b�yde seg
sliten mot veggen. Den svulmende magen hennes ble hengende tung, og
hun st�ttet den med begge hender. En sint stemme ropte gjennom et hull
i d�ren. "Det er fullt! Forsvinn!" F�r han rakk � svare slo en luke
igjen over hullet, og de var alene p� gaten. Det m�rknet. Det ble
kaldere. Den unge kvinnen hutret, og st�nnet lett over byrden hun bar.
Mannen fikk et forbitret uttrykk i ansiktet, snudde seg mot kvinnen,
men myknet da han s� p� henne. Hun s� sliten ut. Sliten og kald. Han
gikk bort til henne, og ville st�tte henne. Men hun vinket avvergende
med h�nden og rettet seg opp. Taust gikk de videre.

Et lys spillte inn gjennom gluggen. Fargen som hadde v�rt bl�, gikk
over i fiolett, mot r�dt, f�r den lysnet hen mot gult, og s� helt
hvitt. Mannen rygget forferdet tilbake. Han snudde seg mot kona som
sov like godt, og s� tilbake mot gluggen. Lyden var borte, bare lyset
str�mmet inn, og visket ut konturene av resten av rommet. Til slutt
var alt han s� bare det gylne skj�ret og det hvite lyset. En stemme
l�d s� gjennom ham. Den l�d ikke gjennom rommet. Den l�d gjennom hodet
hans. Den var i lyset. En bydende streng, men likevel glad, myk og lys
r�st. Mannen ble grepet av forferdelse og panikk. Han f�lte seg naken
og livredd. Han holdt hendene opp foran lyset, og ville snu seg bort,
og dekke seg til. Men stemmen sa: "Frykt ikke!" Og s� var det som om
han ble varm og rolig, og han ble st�ende og stirret inn i lyset.

Etter et tredje avslag i et privat hus begynte mannen � bli desperat.
Den unge kvinnen hadde begynt � skjelve. Dette kunne ikke v�re bra for
barnet. Han �pnet oppakningen sin, og tok fram et teppe han slo over
henne. Hun kviet seg ikke. S� s� hun opp p� ham, og fors�kte � virke
rolig. "Jeg tror det skjer i kveld" sa hun. Han s� p� henne med vantro
�yne, og med gryende panikk inne i seg. Hva skulle han gj�re? N� hadde
han trukket henne med seg helt hit. Og her var de alene og kjente ikke
noen. "Fors�k et sted til, kj�re" sa hun. Det var sjelden hun brukte
det ordet, kj�re. Men han likte ikke � bli fortalt hva han skulle
gj�re. Han snudde seg, og kikket videre innover i gatene.

Stemmen var i lyset. Den sa: "V�r hilset, du som har hus." Han stirret
inn i lyset, og syntes han kunne skimte et ansikt der. Et ansikt, og
en skikkelse. N�r ansiktet talte, l�d stemmen i ham. Han ville svare,
men det kom ingen lyd. Stemmen fortsatte: "N� er Herrens tid. I morgen
er Herrens natt. Du skal ta imot en kvinne og en mann og et barn, og
de skal bo hos deg." Mannen trakk pusten, og fikk til slutt fram noen
ord. "Men alt er fullt. Jeg har ikke plass til flere!" Ansiktet i
lyset smilte, og stemmen ble varmere og muntrere. "Det finnes alltid
plass hos den som elsker Gud. N�r du huser barnet, da er Herren n�r."
Mannen s� forferdet p� skikkelsen i lyset, men stemmen l�d igjen.
"Frykt ikke!" S� svant lyset, og stemmen stilnet. Det ble m�rkt i
rommet igjen, og mannen ble st�ende, og stirret blendet inn i m�rket.
Lyden av vingeslag var der igjen. To kraftige slag. S� var den borte.
Det ble helt stille. Faklene utenfor hadde g�tt ut. Han gikk bort til
gluggen, og kikket ut. Det n�rmet seg daggry. Han ristet plutselig av
kulde, men kunne ikke snu seg, og han gjenopplevde synet i tankene.
"Hva i all verden er det du driver med?!" Stemmen l�d fra kona p�
leiet. Stemmen rev ham ut av tankene. "Se til � pakke deg hit, du har
� v�re uthvilt til vi skal servere frokost." Han br�snudde seg, og
kikket forskremt mot kona p� leiet. S� ristet han p� hodet, og gikk og
la seg igjen. "Jeg lurer p� om jeg skal g� i synagogen," hvisket han,
halvt for seg selv, halvt som en forklaring til kona. Hun sn�ftet
foraktelig. "Er du plutselig blitt rell'i�s, eller? N�r var du der
sist? Tror du at du f�r tid til det. Med huset fullt av folk. Er du
helt tullete?" Hun snudde seg br�tt vekk. Han ble liggende, smilte
langsomt for seg selv, og lot seg varme av hennes varme kropp. "- Og
hold de kalde beina for deg selv!" avsluttet hun tiraden , og gikk
tilbake til slummer og s�vn. Men han ble liggende v�ken, og fikk ikke
sove igjen.

De hadde g�tt gjennom enda noen gater. "Her", sa hun. "Vi pr�ver her."
Han s� forbauset p� henne. Han hadde ikke ventet at hun skulle
kommandere ham rundt, og likte det ikke. Hun s� bare fredfullt p� ham,
og ventet p� at han skulle banke p� d�ra. Han snudde seg mot den.
"Herberge" sto det oppsl�tt. Det s� ut som et nytt skilt, satt opp for
anledningen n�r det kom s� mye folk til byen. S� banket han p�. Det
gikk noen sekunder, og han skulle til � banke igjen da d�ra �pnet seg
et par tommer. "Det er fullt, vi har ikke plass!" L�d en kvinnestemme
fra sprekken. S� smalt d�ra igjen. Mannens ansikt fortrakk seg som i
smerte. Han banket p� d�ra igjen. Det svarte ikke. Han hevet h�nden
for � fors�ke nok en gang. To romerske soldater kom rundt gatehj�rnet.
D�ra �pnet seg p� nytt litt mer denne gangen, og en mann b�yde hodet
ut. "Jeg beklager, vi har virkelig ikke plass til flere." Stemmen var
h�flig og varm, og han virket oppriktig lei seg. De to p� gaten s� p�
hverandre. "Men se min tro - " Mannen tok seg i det. " - Maria her,
hun venter barn. Vi kan ikke g� her ute lenger. Vi har g�tt i hele
dag. Det begynner � bli kaldt. Vi - " Noe gikk i gulvet der inne, et
br�l av latter, og et barn skrek. De kunne h�re kona sn�fte oppgitt,
og skynde seg inn i huset. Mannen b�yde seg lenger ut av d�r�pningen,
og s� interessert mot den unge kvinnen. Jas�, s� de var bare trolovet.
Og hun skulle ha barn. "H�r," sa mannen p� gaten. Han begynte � heve
stemmen. "Jeg -" Soldatene hadde lagt merke til samtalen, h�rte at de
ble h�yr�stet, og kom n� n�rmere. Kvinnen s� p� huset, p� mannen i
d�ren, og p� sin f�lgesvenn p� gaten. "Det er her." sa hun. "Det er
her vi skal v�re i natt." Det var ingen oppfordring i det. Ingen
kommando. Det var bare som om hun slo fast et faktum de alle visste.
Mannen i d�ren s� fra den ene til den andre, og festet s� blikket p�
soldatene som n� var kommet nesten bort til dem. Av alt i verden ville
han ikke ha noe br�k med romerne. Og s� var det noe med glansen i
�ynene p� den kvinnen. Noe han hadde sett f�r, et eller annet sted.
Han smilte. "Kom inn", sa han. "Jeg skal finne en plass til dere, hvis
dere kan ta til takke med noe sv�rt enkelt. Men det er varmt, og dere
skal f� noe � spise."

Han hadde allerede konas protester i �rene, men visste at de ville
stilne n�r hun s� at kvinnen var med barn, og disse to ville ta til
takke med hva som helst, s� lenge det var tak over hodet, og varmt og
t�rt. Han hadde allerede l�sningen klar. De kunne kanskje legge noen
tepper eller noe nede i stallen bak huset. Det luktet ikke s� ille der
nede, og varmen fra dyrene ville holde nattekulda ute. I h�yet var det
t�rt, og de kunne lage et godt leie til kvinnen s� hun fikk hvile ut.
"Det finnes alltid plass hos den som elsker Gud", sa han stille for
seg selv.

P� sabbaten gikk han i synagogen. Det var f�rste gang p� over femten �r.

Ingvar '99