Hva er en demon?

Jeg tenkte jeg skulle si noe om demoner. Jeg har ikke akurat noen inngående kjenskap til demoner, jeg tror ikke jeg kjenner noen, men jeg tror kanskje at jeg vet litt om hva noen mennesker tror at demoner er. Jeg sier at jeg tror jeg kjenner litt til dette fordi jeg synes det er litt spennende å se hva man forbinder med slike begrep. Av og til leser jeg tegneserier som fantaserer fram en mengde typer åndelige og religiøse vesener, og jeg kjenner flere som leser fantacylitteratur og sysler med rollespill som bringer med seg betegnelsen demon eller liknende begrep.

Ordet demon betyr egentlig gud eller guddomelig makt. Vestlig religion og tankesett definerer demoner som en slags vesener med kontakt til det eller den onde, djevelen, eller hva man nå ønsker å kalle ham eller det. Ettersom jeg selv tilhører den vestlige kulturkrets blir dette også min definisjon.

I noen sammenhenger er en demon den personifiserte onde selv, Djevelen, i en skikkelse som tar form for å ta kontakt med mennesker. Andre setter likhetstegn mellom en demon og en ond, ikke-materiell ånd som svever rundt i alle verdener som finnes og ikke finnes, hos menneskene i vår verden, i drømmeriket, i himmelen, i helvetet, og i menneskenes tanker. Disse kan besette, det vil si ta bolig i et menneske, og påvirke dem til å gjøre onde eller ubegripelige gjerninger, eller skade seg selv eller andre. (Denne tanken gjorde det tidligere lett å beskrive mennesker med sinnslidelser som besatte av demoner eller onde ånder, enten de var det, eller ikke.)

I moderne vestlig, ofte svært amerikaniserte sammenhenger er en demon ofte et slags vesen av kjøtt og blod og sjel som tilhører djevelen, men som likevel har en egen vilje, og kan trekkes mellom det gode og det onde. Dette vesenets sjel tilhører imidlertid den onde, slik at det er det som oftest vinner gjennom.

En demon kan oppstå på mange forskjellige måter. Den kan være skapt av en gud eller av en djevel

(om ikke denne er samme person eller guddom, alt etter hvilken religion man tar utgangspunkt i) og hjelper eller motarbeider denne i sin gjerning. Vestlig populærlitteratur beskriver gjerne en demon som et avkom mellom djevel og menneske, gjerne i forbindelse med rituell djeveldyrkelse. Barnet som vokser opp vil være i menneskeskikkelse, men er besatt av en ond ånd, eller djevelen selv. I vestlig religion tenker man seg gjerne en åndelig krig mellom den gode Gud og den onde Djevel, som foregår både som en åndelig krig i en annen dimensjon, mellom himmelen og helvetet mot den endelige seier, og som en åndskamp i og om herredømmet over menneskenes sjeler. Når et menneske dør vil de gode, eller "rettferdige" bli engler i kamp for Gud, og de onde "urettferdige" blir "sorte engler" på den ondes side. Svært dyktige "sorte engler" kan så bli plukket ut til å vende tilbake til jorden som demoner, med krefter og muligheter som langt overgår et menneskes.

I middelalderen ble det i Europa utformet lange avhandlinger om demoner, djevler og mennesker som hadde nærkontakt med disse, trollmenn og hekser. Tanker, dogmer og begrep fra denne tida er fortsatt tilstede i vestlige tankesett, mer eller mindre uavhengig av religiøs tilknytning eller ikke.

Demoner er altså en slags småjævler som kan gjøre livet surt for menneskene. I den amerikanske prisbelønte tegneserien "Sandman" beskrives en demon med følgende egenskap: "En demon kan ha hundre årsaker til å gjøre en gjerning, hvorav minst nittini er onde". En demon behøver altså ikke å være hundre prosent ond, men den vil gjerne hige mot det onde, for det er dens opphav.

Når jeg nå har skrevet alt dette om hva demoner kan være er dette fordi jeg nylig møtte en. Jeg sa at jeg ikke kjente noe demoner, i alle fall ikke som jeg visste om noen som var det. Dette er ikke helt sant. I en drøm møtte jeg noen som i alle fall selv sa at hun var det.Hva er en demon?

Jeg tenkte jeg skulle si noe om demoner. Jeg har ikke akurat noen inngående kjenskap til demoner, jeg tror ikke jeg kjenner noen, men jeg tror kanskje at jeg vet litt om hva noen mennesker tror at demoner er. Jeg sier at jeg tror jeg kjenner litt til dette fordi jeg synes det er litt spennende å se hva man forbinder med slike begrep. Av og til leser jeg tegneserier som fantaserer fram en mengde typer åndelige og religiøse vesener, og jeg kjenner flere som leser fantacylitteratur og sysler med rollespill som bringer med seg betegnelsen demon eller liknende begrep.

Ordet demon betyr egentlig gud eller guddomelig makt. Vestlig religion og tankesett definerer demoner som en slags vesener med kontakt til det eller den onde, djevelen, eller hva man nå ønsker å kalle ham eller det. Ettersom jeg selv tilhører den vestlige kulturkrets blir dette også min definisjon.

I noen sammenhenger er en demon den personifiserte onde selv, Djevelen, i en skikkelse som tar form for å ta kontakt med mennesker. Andre setter likhetstegn mellom en demon og en ond, ikke-materiell ånd som svever rundt i alle verdener som finnes og ikke finnes, hos menneskene i vår verden, i drømmeriket, i himmelen, i helvetet, og i menneskenes tanker. Disse kan besette, det vil si ta bolig i et menneske, og påvirke dem til å gjøre onde eller ubegripelige gjerninger, eller skade seg selv eller andre. (Denne tanken gjorde det tidligere lett å beskrive mennesker med sinnslidelser som besatte av demoner eller onde ånder, enten de var det, eller ikke.)

I moderne vestlig, ofte svært amerikaniserte sammenhenger er en demon ofte et slags vesen av kjøtt og blod og sjel som tilhører djevelen, men som likevel har en egen vilje, og kan trekkes mellom det gode og det onde. Dette vesenets sjel tilhører imidlertid den onde, slik at det er det som oftest vinner gjennom.

En demon kan oppstå på mange forskjellige måter. Den kan være skapt av en gud eller av en djevel

(om ikke denne er samme person eller guddom, alt etter hvilken religion man tar utgangspunkt i) og hjelper eller motarbeider denne i sin gjerning. Vestlig populærlitteratur beskriver gjerne en demon som et avkom mellom djevel og menneske, gjerne i forbindelse med rituell djeveldyrkelse. Barnet som vokser opp vil være i menneskeskikkelse, men er besatt av en ond ånd, eller djevelen selv. I vestlig religion tenker man seg gjerne en åndelig krig mellom den gode Gud og den onde Djevel, som foregår både som en åndelig krig i en annen dimensjon, mellom himmelen og helvetet mot den endelige seier, og som en åndskamp i og om herredømmet over menneskenes sjeler. Når et menneske dør vil de gode, eller "rettferdige" bli engler i kamp for Gud, og de onde "urettferdige" blir "sorte engler" på den ondes side. Svært dyktige "sorte engler" kan så bli plukket ut til å vende tilbake til jorden som demoner, med krefter og muligheter som langt overgår et menneskes.

I middelalderen ble det i Europa utformet lange avhandlinger om demoner, djevler og mennesker som hadde nærkontakt med disse, trollmenn og hekser. Tanker, dogmer og begrep fra denne tida er fortsatt tilstede i vestlige tankesett, mer eller mindre uavhengig av religiøs tilknytning eller ikke.

Demoner er altså en slags småjævler som kan gjøre livet surt for menneskene. I den amerikanske prisbelønte tegneserien "Sandman" beskrives en demon med følgende egenskap: "En demon kan ha hundre årsaker til å gjøre en gjerning, hvorav minst nittini er onde". En demon behøver altså ikke å være hundre prosent ond, men den vil gjerne hige mot det onde, for det er dens opphav.

Når jeg nå har skrevet alt dette om hva demoner kan være er dette fordi jeg nylig møtte en. Jeg sa at jeg ikke kjente noe demoner, i alle fall ikke som jeg visste om noen som var det. Dette er ikke helt sant. I en drøm møtte jeg noen som i alle fall selv sa at hun var det.